Happymommysquad? Ikke sikkert så mange vet hva det er. Men Snapchat har de fleste av oss- kanskje noen har sett navnet der.

Jeg er ikke så veldig aktiv selv på Snapchat, men jeg abonnerer på noen kanaler. Kun for underholdning rett og slett. Men jeg kom aller først over en nettside som har en link til Happymommysquad. Så sånn kom jeg inn på den snapkanalen. Jeg kjenner jo ingen av de privat. Men rart hvordan man allikevel føler at man »kjenner» dem.


Jeg har tidligere vært gjest på andre snapkanaler, og jeg har funnet ut at jeg liker vlogging. Da får man ganske raskt kontakt med følgere, og jeg har hatt mange hyggelige "samtaler".


Men uansett.. her om dagen var jeg da altså gjest på Happymommysquad, og jeg skulle snakke om barnefordeling, samvær, mekling og alt som kommer i kjølvannet av en skilsmisse og felles barn.


Det ble en hektisk dag, med utrolig mange spørsmål.

Jeg delte noen av spørsmålene og svarene på snapchat, men det var vanskelig å dele altfor mye siden noen kunne bli gjenkjent. De delte jo veldig personlige problemstillinger.

Men jeg fikk lov å dele noen få:


Spørsmålet:

" Hva med de som går i barnehagen? Opplever ikke at de vanlig ansatte i bhg har så peiling på dette. Jeg har en 5 åring som syns det er veldig vanskelig at han ikke ser pappaen sin oftere enn annenhver helg. Vi (pappaen og jeg) er heldigvis gode venner, og snakker mye sammen, prøver å finne på ting sammen så ofte vi kan, feirer jul og bursdag sammen, alle overleveringer er "personlige" enten hjemme hos hverandre eller med en felles aktivitet som overlapping, og vi viser sønnen vår hele tiden at vi har en god tone og ønsker det beste for han. Men han får noen voldsomme reaksjoner, hver søndag har kommer hjem etter samvær, med sinne og utrøstelig gråt. Det tar ofte flere dager før det virker som han har "landet" hjemme liksom. Og så begynner savnet. Stort sett daglig er det stunder hvor han er lei seg og savner pappa. Vi ringer på Facetime hver dag, og vi snakker masse om pappa. Vi blir så fortvilet begge to når vi ikke føler vi kan hjelpe han mer med dette savnet. Har du noen forslag til tiltak, eller måter å kommunisere med han på? Vi får dessverre ikke til tettere samvær eller overnatting gi ukedager da far bor litt for langt unna.


Svaret mitt:

"Hei! Høres ut som dere gjør det aller beste dere kan for gutten deres. ikke alle barn takler å skilles fra mamma eller pappa etter samvær. For meg så høres det ut som ere gjør det meste riktig. men skjønner at det kan oppleves som utilstrekkelig. Veldig mange helsestasjoner har veiledningskurs man kan ta for å få litt flere verktøy å bruke. COS er et slikt kurs mange opplever som nyttig. Det er en måte å jobbe med barnet sånn at de kan oppsøke en "trygg havn" hvis de blir lei seg, sinte eller usikre. Ikke alle barn har ord og uttrykk ennå til å forklare hva de mener. Og da kan det slå ut i uønsket adferd. Men ta kontakt med din helsestasjon og spør hva slags veileding de har dere kan ta sammen eventuelt.


Dette var en av de hyggeligste tilbakemeldingene jeg fikk:

"Litt random melding, men tusen takk til dere som jobber i barnevernet. Bv har vært en unik ressurs som jeg har hatt god hjelp av!Jeg har selv meldt meg til bv og også blitt meldt av skolen til sønnen. Bv har begge gangene kommet frem til at jeg er en svært god mamma, men det kan nok hende jeg hadde møtt veggen og blitt en dårligere mor hadde det ikke vært for den moralske støtten og den hjelpen jeg har fått av bv til å bli hørt i andre instanser"


Det er godt at noen tør å stå fram med gode opplevelser fra barnevernet også Jeg vet jo at de finnes, men har full respekt for at det er vanskelig å stå fram i en slik sårbar situasjon.


Jeg vil oppfordre de som har spørsmål eller trenger hjelp til å kontakte:

- helsestasjonen

- Familievernkontoret

- barneverntjenesten (man kan diskutere anonymt)

- eller i de vanskeligste spørsmålene ta kontakt med advokat.


Ta kontakt med hjelpeapparatet! Bedre å be om hjelp enn å sitte med bekymringene sine alene.

Jeg skal oppsummere litt her de begrepene jeg var innom, og hva mange lurte på. Hva er forskjellen på foreldreansvar og daglig omsorg?

Jeg vet at mange blander begrepene, og det er ikke så rart.

Mange tenker at så lenge barnet bor hos f.eks mor så har ikke far foreldreansvar. Det kan han ha, men han har ikke daglig omsorg.

Foreldre som mister daglig omsorg til barnet sitt, og de blir plassert i fosterhjem i regi av barnevernet beholder i noen tilfeller foreldreansvaret.


Definisjonene her har jeg lånt fra Lovdata, advokathjelpen, psykologiforeningen og juss.no)

Daglig omsorg

Daglig omsorg for barnet har den av foreldrene som barnet bor fast hos. At en av foreldrene har ansvaret for den daglige omsorgen innebærer at denne kan ta avgjørelser som gjelder vesentlige sider av omsorgen i dagliglivet. Dette gjelder typisk avgjørelser i forhold til barnehage, hvor i landet barnet skal bo, avgjørelser vedrørende fritidsaktiviteter og skolefritidsordninger.


Samværsrett

Når en av foreldrene har daglig omsorg vil gjerne den andre ha samværsrett. Foreldrene har i utgangspunktet avtalefrihet når det gjelder omfanget og praktiseringen av samværsretten. Samværsrett kan imidlertid nektes av retten dersom samvær ikke vil være til det beste for barnet


Delt bosted

Som alternativ til fast bosted hos en av foreldrene kan barnet ha delt bosted. Dette kan avtales, og kan også bestemmes av retten dersom det foreligger «særlige grunner». Delt bosted forutsettes å være noe annet enn utvidet samvær.


Foreldreansvar

Foreldreansvaret gir beslutningsmyndighet til å ta større avgjørelser i barnets liv. Dette gjelder blant annet vergemål, valg av skole, religion, medisinske spørsmål, pass og flytting utenlands. Foreldre som er gift har automatisk foreldreansvaret sammen for barnet. Det samme gjelder samboere som har folkeregistret adresse på samme sted når barnet blir født. Når foreldrene ikke er gift eller bor sammen når barnet blir født har mor automatisk foreldreansvaret alene. Foreldre som ikke bodde sammen da barnet ble født, og ønsker delt foreldreansvar kan etter avtale gi melding til folkeregisteret om at de ønsker delt foreldreansvar.

Ved uenighet mellom foreldrene om foreldreansvaret vil domstolene treffe en avgjørelse ut i fra hva som er barnets beste. Det kreves særlige grunner for at domstolene skal treffe avgjørelse som innebærer fratagelse av foreldreansvaret.


I barnefordelingssaker blandes ofte begrepene foreldreansvar og daglig omsorg. Foreldreansvar er å ha ansvar for oppdragelsen (rett og plikt), hvilket også gir rett til å være med og bestemme om personlige beslutninger for barnet, samt ha rett til informasjon om barnet.

Daglig omsorg har den som barnet/barna bor fast hos, slik at den andre forelder da normalt vil ha samværsrett. Normalt vil både den som har daglig omsorg og den som har samværsrett, ha foreldreansvar i fellesskap. I praksis skal det svært mye til at den ene forelder får fradømt foreldreansvaret, dvs. slik at vedkommende ikke får være med på personlige beslutninger om eget barn. De aller fleste foreldre vil således ha felles foreldreansvar.


Det er likevel slik at den med daglig omsorg kan avgjøre større avgjørelser om dagliglivet som flytting, skolegang osv., jf. barneloven § 37:

"Har foreldra sams foreldreansvar, men barnet bur fast saman med berre den eine, kan den andre ikkje setje seg mot at den barnet bur saman med, tek avgjerder som gjeld vesentlege sider av omsuta for barnet, m.a. spørsmålet om barnet skal vere i barnehage, kor i landet barnet skal bu og andre større avgjerder om dagleglivet".


Definisjonene på begrepene har jeg lånt fra Lovdata, advoktahjelpen og juss.no) :


Følg meg gjerne på instagram: www.instagram.com/evaarnesen1

87 visningerSkriv en kommentar
  • Eva Arnesen

Føler du på skam over å ikke alltid få til å være mamma eller pappa?

Du er ikke alene om det. Jeg opplever at det er forbundet med mer og mer skam å ikke alltid vite hva man skal gjøre. Har du en vrang tenåring som syns alt du sier er teit?

Har du en vrang 5 åring som ikke vil legge seg?


Jeg vet at mange sliter med det ene eller andre. Jeg vet også at mange ikke tør å være så åpne om hvor vanskelig det kan være hjemme. I det «perfekte» samfunnet vi viser på sosiale medier så er det lett å identifisere seg med den perfekte familien som kun viser de gode sidene. Eller designhjemmet som alltid er strøkent.


Som foreldre så plikter vi oss til å ta ansvar for barna våre fram til de fyller 18 år. Vi skal gi barna våre god omsorg, vi skal ta vare på barna og vi skal ta avgjørelser for barna.


Det er ingen menneskerett å få lov til å oppdra våre egne hvis vi utsetter de for manglende grunnleggende omsorg, fysisk og psykisk vold.

Jeg er glad for at barn har så sterke rettigheter i Norge. Ikke alle liker det, og helt ærlig så sliter jeg med å forstå at noen mener at foreldrevernet kommer foran barnevernet. Men det er et helt annet innlegg:-)


Mitt beste råd til slitne foreldre er å puste! Ta vare på deg selv først. Det er lov. Skal du klare omsorgen og orke å stå i en slitsom hverdag så må du ha energi. Hva gir deg energi? Fyll på med det.

Skal du orke å tåle en vrang tenåring eller en vrang femåring trenger du påfyll:-)

For min del er det å se på en serie eller film. Da henter jeg inn nye krefter og ny energi.


Det blir litt som å være ombord i et fly og oksygenmaskene faller ned. "Ta på deg din egen maske før du kan hjelpe andre."


Ikke ha dårlig samvittighet for at du gjør ting du liker eller gjør ting uten barn. Jeg tror det er helt nødvendig for å hente inn krefter, og finne glede i hverdagen:-)


Kos dere i helgen:-) Nyt tid med barna og finn litt alenetid også:-)

64 visningerSkriv en kommentar
  • Eva Arnesen

Oppdatert: jan. 13

Glemte dere å snakke om det fæle som foregår i en flyktningleir i Hellas over middagsbordet?

Eller syns du det er så ille at dette ikke er et tema du vil ha over middagen med 9 åringen og 13 åringen din?

Det er helt umulig (nesten) å skjerme barna for nyheter om krig, dødsfall, selvmord og ulykker. De aller fleste barn har tilgang til internett. Enten har de egne telefoner eller så har familien ipader eller pc`er som de bruker.

Som forelder skal du ha ganske god kontroll over internettbruken, hvis man skal være 100% sikker på at barn ikke kommer over bilder, filmer eller tekster som inneholder temaer vi gjerne skulle ha beskyttet de fra.

Eller kanskje de har en venn som forteller om hva han/hun har sett selv.

Mange tror eller håper at de beskytter barna ved å skjerme de fra mobilbruk, instagram, snapchat osv.

Det tror ikke jeg er så lett lenger.

Jeg tror sannheten noen ganger kan være at mange barn vil streve med å tolke ting som skjer fordi ingen voksne vil snakke med de om det.

Men vi kan ikke skjerme barna våre fra det de selv plukker opp.

Mange barn får med seg hva som skjer i skolegården, fra en venn som har mobil eller fra en avis de ser i butikken.

Det finnes mange måter å beskytte barna våre på, men å skjerme de fra virkeligheten tror ikke jeg er riktig løsning. Ja, skjerme fra de verste bilder og livesendinger, men ikke skjerme de ved å ikke snakke om det.


Det betyr ikke at man ikke skal følge med eller ha grenser for bruk av iPad eller PC. Det er jeg for, men jeg tror at en totalt skjerming ikke går. Nå snakker jeg om skolebarn - fra 6/7 år og oppover.

Katastrofer som skjer langt borte er det lettere for oss å ikke identifisere oss med, og dermed unngår vi å snakke om det. Men ikke gjør det! Forklar barna hvorfor det skjer så fæle ting i verden. Vet du det ikke selv helt så er det en god anledning til å prøve å forstå. Eller forstå kan vi aldri. Jeg kan aldri forstå at barn i flyktingleire vil dø fordi det er så grusomt å bo der. Jeg syns allikevel at jeg må vite hvorfor det er så galt sånn at vi kan oppdra neste generasjon til å fortsette å se forbi egne landegrenser. Vi trenger ikke oppdra flere Trumper.

  • Black Facebook Icon
  • Black Instagram Icon
  • Black Pinterest Icon
  • Black Twitter Icon
  • Black Facebook Icon
  • Black Instagram Icon
  • Black Pinterest Icon
  • Black Twitter Icon