• Eva Arnesen

Jeg har fått en diagnose.

Jeg har fått en diagnose. Det kalles "Empty Nest Syndrome."

Hva er det? Har du små barn er det ikke sikkert at dette er noe du har hørt om ennå. Har du eldre barn kan det hende at dette er noe du har begynt å tenke på eller opplevd.


Jeg har hatt god tid på å forberede meg på at barna begynner å flytte ut. Men jeg har innerst inne visst at det kom til å bli noe jeg ikke håndterte særlig bra. Derfor har jeg valgt å "stikke hodet i sanda" når barna har tatt opp sine fremtidsplaner. Jeg har venninner som ikke kunne vente på at barna flyttet ut, så jeg var ikke så forberedt på min egen reaksjon.


Jeg og strutsen har samme strategi:-)


"Mamma, jeg har funnet et studie jeg har lyst til å ta."

" Så bra! Det var det jeg sa til deg. Ikke stress, det faller på plass."

" Ja det studiet her har jeg skikkelig lyst til å ta. Kult å bo i Manchester i 3 år da!"

Stillhet ....leeenge.

"Eh..utlandet? Det var ikke det jeg hadde tenkt da."

" Nei, men dette er skikkelig kult."

"Du må snakke med rådgiverne på skolen om det er lurt å studere i England nå pga Brexit."

( Sa hun og håpet rådgiverne på skolen skulle slå i bordet med at det er dumt for utenlandsstudenter og situasjonen med EU - det skjedde jo ikke)


Gutten søkte, kom inne og plutselig var han ute av redet.



Fuglen fløy ut av redet:-)

Det er klart det har vært en del prosesser her før han flyttet, men min holdning til det har vært: " Dette er jeg ikke klar for så vil ikke snakke om det."


Dagen han skulle reise kom jo altfor fort for min del. Dagen før han skulle reise så forsøkte jeg å få han til å utsette flyreisen noen dager.

Jeg sendte han en melding (jeg var på jobb og han hjemme)

" Kan du reise over på fredag istedenfor? Jeg er ikke klar for det her."

" Nei takk, drar i morgen." Etterfulgt at latterkrampefjes og crazyfjes.


Dagen kom og det var skikkelig grusomt å si hadet på flyplassen. Trodde ikke det skulle oppleves som en så stor sorg. Jeg vet det er livets gang, og jeg er glad for at han er selvstendig og får seg en utdannelse.

Men den fornuftige siden har ikke tatt over for mammasorgen ennå.

Han kommer jo tilbake.

Men bare på besøk.

En epoke er over. Det sliter jeg ganske mye med.


Han dro avgårde kun med en koffert:-) Tror jenter ville hatt med minst to!

Så Empty nest syndrom er:

" En følelse av sorg og ensomhet foreldre kan føle når barna flytter ut fra hjemmet for første gang."


Jeg vet at han har det bra. Sms, facebook, snapchat, skype, messenger og instagram. Det er så mange måter å holde kontakten på nå.

Det er også raskere å fly til Manchester enn Tromsø. Selv om jeg innbiller meg at det ville vært lettere hvis han var i Norge.

I 1988 reiste jeg til USA for å være utvekslingsstudent. Da var det brev som gjaldt. Tok ca 14 dager fra det ble sendt til jeg fikk det i postkassa i USA. Så sånn sett har jeg det enklere enn min mor hadde det.

Jeg tar jo for gitt at de savnet meg:-)


Jeg er veldig glad ikke alle barna flytter ut samtidig. Jeg trenger en lang tilvenning før neste kan flytte ut:-)


A magasinet (Aftenposten) har skrevet en artikkel om meg og hvordan det er når barna flytter ut. Det kommer på trykk om ikke så lenge:-)


A magasinet fulgte oss til flyplassen:-)

"


213 visninger
  • Black Facebook Icon
  • Black Instagram Icon
  • Black Pinterest Icon
  • Black Twitter Icon
  • Black Facebook Icon
  • Black Instagram Icon
  • Black Pinterest Icon
  • Black Twitter Icon